Lovverk

Hva er åpenhetsloven?

Åpenhetsloven pålegger større norske virksomheter å kartlegge og håndtere risiko for brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i leverandørkjeden – og å rapportere offentlig om arbeidet.

Trådte i kraft 1. juli 2022 — frist for redegjørelse er 30. juni hvert år

Ta gratis sjekk Se programvaren

Lovens formål

Det formelle navnet er lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Loven er inspirert av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.

Målet er å gjøre det vanskeligere å profittere på dårlige arbeidsforhold eller menneskerettighetsbrudd i leverandørkjeden – og å gi forbrukere og samfunn innsyn i hva virksomheter faktisk gjør med risikoen.

Hvem gjelder loven for?

Loven gjelder for større virksomheter som er hjemmehørende i Norge, og utenlandske virksomheter som tilbyr varer eller tjenester i Norge. Det er to veier inn i definisjonen. Enten er dere et foretak av allmenn interesse – notert på et regulert marked i EØS, bank, kredittforetak eller forsikringsforetak – og da er dere omfattet uansett størrelse. Eller så overskrider dere minst to av tre terskler:

Salgsinntekt

over 70 mill. kr

Balansesum

over 35 mill. kr

Ansatte

over 50 ansatte

Å passere tersklene ett enkelt år er ikke nok: endringen får først virkning for det andre av to påfølgende regnskapsår. Også morselskap i konsern er omfattet dersom konsernet samlet sett overstiger tersklene. Loven gjelder uavhengig av bransje – tekstil, bygg, IT, finans og alle andre sektorer.

Se hvem som omfattes i detalj – med toårsregelen, foretak av allmenn interesse og en sjekkliste for egen virksomhet.

Hva krever loven?

Loven stiller to hovedkrav: en løpende aktsomhetsvurdering og en årlig offentlig åpenhetsredegjørelse.

Aktsomhetsvurdering – OECDs seks-stegs modell

Loven krever at virksomheten følger OECDs retningslinjer for aktsomhet. Det innebærer en strukturert prosess i seks steg:

Forankre ansvaret

Ansvarlig for aktsomhetsarbeidet skal være tydelig forankret i ledelse og styret.

Kartlegg leverandørkjeden

Identifiser leverandører og forretningsforbindelser som kan være forbundet med negativ påvirkning.

Vurder risiko

Analyser faktisk og potensiell negativ påvirkning på menneskerettigheter og arbeidsforhold.

Iverksett tiltak

Stopp, forebygg eller reduser identifiserte risikoer. Dokumenter hva som er gjort og hvorfor.

Følg opp

Evaluer om tiltakene virker. Oppdater vurderingene når noe endrer seg i leverandørkjeden.

Kommuniser og redegjør

Publiser en offentlig åpenhetsredegjørelse innen 30. juni hvert år.

Åpenhetsredegjørelsen

Hvert år innen 30. juni skal virksomheten publisere en offentlig redegjørelse for aktsomhetsarbeidet. Redegjørelsen skal som minimum beskrive:

Virksomhetens organisering, driftsområde og leverandørkjede
Retningslinjer og rutiner for å håndtere faktisk og potensiell negativ påvirkning
Hvilke risikoer som er avdekket og hvilke prioriteringer som er gjort
Tiltak som er iverksatt eller planlagt for å stanse, forebygge eller redusere risiko
Resultater av tiltakene der det er mulig å evaluere

Redegjørelsen skal være lett tilgjengelig – typisk publisert på virksomhetens nettsted. Den skal oppdateres minst én gang i året og alltid ved vesentlige endringer i risikovurderingen.

Plikt til å svare på forespørsler

Enhver – forbrukere, journalister, organisasjoner – kan be om informasjon om hvordan virksomheten håndterer risiko i leverandørkjeden. Virksomheten plikter å svare skriftlig innen rimelig tid, og senest innen tre uker. Svaret skal være dekkende og ikke villedende.

Avslag på informasjon kan bare gis dersom det foreligger lovlig grunn, for eksempel av hensyn til forretningshemmeligheter. Avslaget skal begrunnes.

Konsekvenser ved brudd

Forbrukertilsynet fører tilsyn med loven og kan reagere ved manglende etterlevelse.

Overtredelsesgebyr

Forbrukertilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på loven. Gebyrets størrelse vurderes ut fra alvor og omfang.

Tvangsmulkt

Ved manglende etterlevelse etter pålegg kan det løpe tvangsmulkt frem til forholdet er rettet.

Omdømmerisiko

Manglende publisering eller ufullstendige redegjørelser er offentlig synlig – og kan skade tillit hos kunder og samarbeidspartnere.

Viktige frister

1. juli 2022
Åpenhetsloven trådte i kraft
30. juni hvert år
Frist for å publisere åpenhetsredegjørelse for foregående kalenderår
Innen 3 uker
Frist for å svare på informasjonsforespørsler fra omverdenen
Løpende
Aktsomhetsvurderingen skal oppdateres ved vesentlige endringer i leverandørkjeden

Aktsomhetsvurdering – OECDs 6 steg

Veilederen for ansvarlig næringsliv og seks-stegs modellen etter §4

Hva er en åpenhetsredegjørelse?

Hva den skal inneholde, frister og hvordan den publiseres

Hvem omfattes av åpenhetsloven?

Terskelverdiene og en kort sjekkliste for om dere er omfattet

Frist for åpenhetsredegjørelse

Når redegjørelsen må publiseres – og konsekvensene ved brudd

Kilder og mer lesning

Informasjonen på denne siden er basert på følgende offentlige kilder:

Ofte stilte spørsmål

Spørsmål og svar

Når trådte åpenhetsloven i kraft?

Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022. De første åpenhetsredegjørelsene skulle publiseres innen 30. juni 2023, og deretter innen 30. juni hvert år.

Hvem fører tilsyn med åpenhetsloven?

Forbrukertilsynet fører tilsyn med loven. De kan gi pålegg om retting, ilegge tvangsmulkt ved fortsatt manglende etterlevelse og i alvorlige tilfeller overtredelsesgebyr.

Hva er forskjellen på aktsomhetsvurdering og åpenhetsredegjørelse?

Aktsomhetsvurderingen er den løpende prosessen med å kartlegge og håndtere risiko i leverandørkjeden (§4). Åpenhetsredegjørelsen er den årlige offentlige rapporten som oppsummerer dette arbeidet (§5).

Gjelder åpenhetsloven for små bedrifter?

Mindre virksomheter er ikke direkte omfattet, men merker loven likevel som leverandører til større kunder som krever dokumentasjon på arbeidsforhold og menneskerettigheter.

Slik bygger du et leverandørregister fra regnskapssystemet

Reskontroen er den beste kilden til et komplett leverandørregister. Slik henter du ut listen, rydder den og får den inn i et format som tåler aktsomhetsvurdering.

Slik vurderer du en ny leverandør

Praktisk oppskrift for å risikovurdere en ny leverandør etter åpenhetsloven: hva du sjekker før kontrakt, hvilke spørsmål som avdekker risiko og hva som må dokumenteres.

Slik prioriterer du blant hundrevis av leverandører

Med 500 leverandører kan dere ikke gå like grundig gjennom alle. Slik setter dere en risikobasert prioritering som tåler etterprøving – og som kan beskrives i redegjørelsen.

Hva gjør du når leverandøren ikke svarer?

Lav svarprosent er det vanligste problemet i arbeidet med åpenhetsloven. Slik purrer du effektivt, eskalerer riktig – og hva du gjør med leverandører som aldri svarer.

Alle ressurser

Klar til å oppfylle kravene?

ProAktsom gjør aktsomhetsvurdering og åpenhetsredegjørelse til en strukturert prosess – uten Excel og manuell oppfølging.

Ta gratis sjekk Se priser