Praktisk guide

Slik prioriterer du blant hundrevis av leverandører

Åpenhetsloven krever ikke at alle leverandører behandles likt – den krever at dere kan begrunne hvorfor noen ble undersøkt grundigere enn andre. Her er en prioriteringsmetode som fungerer på et register med flere hundre leverandører, og som kan skrives ordrett inn i redegjørelsen.

Oppdatert 3. august 2026En halv dag for et register på 200–1 000 leverandører

Kort fortalt

Prioriter etter alvorlighet og sannsynlighet for skade på mennesker – ikke etter hvor viktig leverandøren er for deres økonomi.
Kjøpsvolum er et hjelpemiddel for å finne innflytelse, ikke et mål på risiko. En liten leverandør kan ha den alvorligste risikoen.
Del registeret i tre nivåer med ulik dybde. To nivåer blir for grovt, fem blir umulig å vedlikeholde.
Skriv ned kriteriene før dere sorterer. Det er metoden, ikke rekkefølgen, som må kunne forsvares.
Prioriteringen er ferskvare – nye leverandører, nye land og nye hendelser flytter leverandører mellom nivåene.

Loven krever prioritering – ikke fullstendighet

Aktsomhetsvurderingene skal stå i forhold til virksomhetens størrelse, art og risikoen i leverandørkjeden. OECDs veileder sier det samme mer direkte: når det ikke er mulig å håndtere alt samtidig, skal virksomheten prioritere ut fra hvor alvorlig den mulige skaden er og hvor sannsynlig det er at den inntreffer.

Det betyr at et register på 800 leverandører ikke skal gi 800 like grundige vurderinger. Det skal gi en begrunnet inndeling – og deretter reelt arbeid der risikoen er størst.

Alvorlighet betyr tre ting samtidig

OECD måler alvorlighet på omfang (hvor alvorlig er skaden for den enkelte), utbredelse (hvor mange rammes) og hvor vanskelig skaden er å reparere. Tvangsarbeid hos en liten underleverandør slår derfor tyngre ut enn et lite avvik hos deres største leverandør.

Fem steg til en prioritering som tåler etterprøving

1
Få hele registeret på ett sted først
Hent leverandørlisten fra regnskapssystemet – alle som er utbetalt penger siste tolv måneder. Målet i dette steget er dekning, ikke kvalitet. Et ufullstendig register er den vanligste grunnen til at prioriteringen ikke holder.
2
Berik med land, bransje og volum
Legg på produksjonsland (ikke fakturaland), bransje eller NACE-kode, og årlig kjøpsvolum. Dette er de tre feltene som gjør automatisk sortering mulig. Mangler landfelt bør behandles som ukjent risiko, ikke som lav risiko.
3
Skill ut det som åpenbart er lav risiko
Norske og nordiske leverandører i regulerte, lavrisikobransjer – kommunale avgifter, revisor, forsikring, lokal kontorleie – kan håndteres med en standardisert lavrisikovurdering. Dette tar som regel bort halvparten eller mer av registeret.
4
Skår resten på alvorlighet og sannsynlighet
For de som er igjen: vurder land, bransje, type vare eller tjeneste, og om det er kjent risiko for tvangsarbeid, barnearbeid, helsefarlig arbeid eller manglende organisasjonsfrihet. Legg deretter på hvor sannsynlig det er at forholdet finnes hos akkurat denne leverandøren.
5
Sett nivå, dybde og gjennomgangsfrekvens
Plasser hver leverandør i høy, middels eller lav. Bestem for hvert nivå hva som faktisk skal gjøres, og hvor ofte det gjentas. Uten dette siste steget er prioriteringen bare en sortert liste.

Kriteriene som faktisk skiller

Fire kriterier gjør mesteparten av jobben. De to første bestemmer risikoen. De to siste bestemmer hva dere kan gjøre med den – og dermed hvor dere får mest effekt av innsatsen.

Kriterium	Hva det sier	Hvordan det brukes
Land	Strukturelle forhold: rettsstat, arbeidsrettslig vern, korrupsjonsnivå	Grovsortering av hele registeret. Bruk en åpen, oppdatert kilde slik at scoringen kan etterprøves.
Bransje og produkt	Kjent risiko for tvangsarbeid, barnearbeid, helsefare og lange, uoversiktlige verdikjeder	Løfter leverandører opp uavhengig av land – tekstil, bygg, landbruk, elektronikk, gruvedrift, renhold, transport
Innflytelse	Hvor stor andel av leverandørens omsetning dere står for, og om dere er direkte kunde	Avgjør hvilke tiltak som er realistiske. Lav innflytelse betyr ofte samarbeid med andre kunder eller bransjeinitiativ.
Kritikalitet og volum	Hva et bortfall betyr for dere, og hvor mye dere kjøper	Prioriterer rekkefølgen på arbeidet – ikke risikonivået i seg selv

Den vanligste snarveien

Å sortere registeret på kjøpsvolum og kalle topp 20 for «høy risiko» er raskt, men det er ikke en aktsomhetsvurdering. Det gir en liste over deres viktigste leverandører – ikke over de menneskene som er mest utsatt. Volum kan brukes som ett kriterium, men aldri som det eneste.

Hva hvert nivå faktisk innebærer

Definer nivåene i antall og innhold, ikke i adjektiver. Da blir det mulig å planlegge arbeidet – og å se om dere er à jour.

Nivå	Typisk andel av registeret	Dette gjøres
Lav	50–70 %	Grunndata, sanksjonsscreening og standardisert lavrisikobegrunnelse. Fornyes årlig eller ved endring.
Middels	20–40 %	Aktsomhetsskjema med purring, gjennomgang av svar, kontraktsvilkår om aktsomhet ved fornyelse. Fornyes årlig.
Høy	5–10 %	Skjema, oppfølgingsspørsmål om underleverandører, dokumentgjennomgang, konkrete tiltak med frist, vurdering av revisjon eller besøk, og dialog med berørte der det er mulig.

Fra praksis

Grossist med 640 leverandører

En mellomstor grossist startet med hele reskontroen. 410 leverandører var norske tjenesteytere og gikk rett i lav. 180 havnet i middels og fikk skjema med purring. 50 var import fra høyrisikoland – av disse fikk 14 med høyest volum og alvorligst bransjerisiko full gjennomgang første året. Redegjørelsen beskrev både inndelingen og hvorfor de øvrige 36 var satt opp for året etter. Det er en legitim prioritering, så lenge den er begrunnet og har en plan.

Skriv metoden inn i redegjørelsen

Redegjørelsen etter åpenhetsloven §5 skal beskrive hvordan dere har arbeidet, ikke bare hva dere fant. En kort, konkret beskrivelse av prioriteringen er ofte det avsnittet som skiller en troverdig redegjørelse fra en generisk.

Hvor mange leverandører registeret omfatter, og hvordan det er satt sammen
Hvilke kriterier som er brukt for å prioritere, og hvilke kilder som ligger bak
Hvor mange som er plassert i hvert nivå
Hva som er gjennomført i perioden, og hva som står igjen til neste år

Tre ting vi anbefaler kunder å starte med

Ett: få hele reskontroen inn, selv om dataene er ufullstendige. To: bruk én kjent kilde for landrisiko slik at scoringen er lik for alle. Tre: sett et tak på hvor mange som kan ligge i «høy» – hvis 200 leverandører er høyrisiko, er kriteriene for løse, og ingen av dem får reell oppfølging.

Prioritering i ProAktsom

Registeret kan importeres fra CSV, landrisiko settes automatisk fra en åpen indeks, og hver leverandør får risikonivå med begrunnelse per regel. Kritikalitet, innflytelsesgrad og en egen terskel for innkjøpsvolum styrer hvem som løftes til dyp gjennomgang – og fordelingen følger med inn i redegjørelsen.

Se hvordan registeret fungerer

Ofte stilte spørsmål

Spørsmål og svar

Må alle leverandører inn i registeret, også de vi kjøper fra én gang?

Kartleggingen skal dekke leverandørkjeden og forretningsforbindelsene, så utgangspunktet er at alle skal være kjent. I praksis betyr det at alle bør inn i registeret med grunndata, mens engangskjøp fra lavrisikoleverandører kan avsluttes med en standardisert lavrisikobegrunnelse.

Er det lov å la noen leverandører vente til neste år?

Ja, forutsatt at prioriteringen er begrunnet i alvorlighet og sannsynlighet, at det finnes en plan for de som gjenstår, og at dette beskrives åpent i redegjørelsen. Det som ikke holder, er å utelate leverandører uten å kunne forklare hvorfor.

Skal vi prioritere etter hvor mye vi kjøper?

Kjøpsvolum sier noe om hvor stor innflytelse dere har, og brukes derfor til å velge rekkefølge og virkemidler. Selve risikoen bestemmes av hvor alvorlig og sannsynlig den mulige skaden på mennesker er. En liten leverandør i en høyrisikobransje kan derfor prioriteres foran deres største norske leverandør.

Hvor mange nivåer bør vi ha?

Tre fungerer for de fleste. To gir for grov inndeling til å styre innsatsen, og fire eller fem blir vanskelig å holde oppdatert og å forklare i redegjørelsen. Det viktigste er at hvert nivå har et konkret innhold og en fast gjennomgangsfrekvens.

Hvor ofte bør prioriteringen gjennomgås?

Minst årlig som del av forberedelsene til redegjørelsen, og ellers når det kommer nye leverandører, når produksjon flyttes til et nytt land, eller når det oppstår hendelser eller varsler som endrer risikobildet.

Slik bygger du et leverandørregister fra regnskapssystemet

Reskontroen er den beste kilden til et komplett leverandørregister. Slik henter du ut listen, rydder den og får den inn i et format som tåler aktsomhetsvurdering.

Slik vurderer du en ny leverandør

Praktisk oppskrift for å risikovurdere en ny leverandør etter åpenhetsloven: hva du sjekker før kontrakt, hvilke spørsmål som avdekker risiko og hva som må dokumenteres.

Slik bygger du et årshjul for åpenhetsloven

Fristen 30. juni er ett punkt i et helt år med arbeid. Slik fordeler dere aktsomhetsvurderinger, skjemautsendelse, tiltak, styrebehandling og publisering over tolv måneder.

Aktsomhetsvurdering – OECDs 6 steg

Seks steg, frist 30. juni og veien til redegjørelse.

Alle ressurser

Kilder

Har dere flere leverandører enn timer?

ProAktsom sorterer registeret automatisk på landrisiko, bransje og volum – og viser hvilke leverandører som mangler vurdering før 30. juni.

Ta gratis sjekk Book en demo